I årets første nummer av Overlegen gjorde vi opp status for ventetids­løftet fram til februar 2025. Vi påpekte at sykehusene fram til da hovedsakelig hadde prioritert rydding i ventelistene. Bred satsing på økt kapasitet i form av ekstra­poliklinikk kom ikke i gang før mars, etter at ministeren hadde gitt klar beskjed til styrer og administrasjon i de regionale helseforetakene.

Regionene igangsatte da sin egen variant av innsatsstyrt finansiering: tusen kroner til sykehusene for av­vikling av ny-henviste pasienter som hadde ventet lenge. Altså innsatsstyrt finansering i turbomodus. Samtidig ble det etablert en regional norm for timesats på kveldspoliklinikk.

Betydelig fall i ventetidene

I løpet av mars falt vente­tidene betyd­elig. Nedgangen fortsatte utover våren, og da sommeren kom var målsetningen nådd. Ventetid for både avviklede og ventende pasienter i juni var lavere enn i 2019 i Helse Sør-Øst og Helse Vest, og nær 2019-nivå i Helse Nord. Selv om Helse Midt hang en del etter, ble målet likevel nådd nasjonalt.

Ventetid til tjenestestart

Indikatoren ventetid til «tjenestestart» (operasjoner og andre prosedyrer) har vist en økende tendens i perioden. I FHIs rapportering er kun første ­tertial 2025 inkludert så langt. Gjennomsnittlig ventetid til tjenestestart har økt fra 97 dager i 2019 til 105 dager nå. Helse Vest rapporterer om en betyd­elig større økning.

Likevel synes ikke ventetidsløftet å ha bidratt vesentlig til denne stigningen. ­Heller ikke indikatoren «passert planlagt tid» har økt mye i første halvår 2025.

Hva kostet gildet?

I vår forrige omtale av ­ventetidsløftet antydet vi en kostnad på 40 millioner til ekstrapoliklinikk. Regningen ser ut til å ende vesentlig høyere. Helse Sør-Øst oppgir at regionen har brukt 220 millioner på ekstra­poliklinikk. Helse Nord snaue 60. Trolig ligger ­regningen nasjonalt under 400 millioner.

Et betydelig beløp naturligvis, men likevel under en tiendedel av de fire milliardene som ble bevilget med ­ventetidsløftet som merkelapp. Sett i forhold til ­størrelsen på sektoren er heller ikke dette avskrekk­ende – beløpet utgjør om lag 2 promille av de samlede bevilgningene til spesialisthelsetjenesten.

Oppsummert

Ventetidsløftet kom i havn. Det viste seg mulig å rydde unna et betydelig etterslep i henvisninger og ventetid i løpet av få måneder – til en relativt lav kostnad.

Nøkkelen var, ikke helt overraskende, å sette inn ressursene der pasienten møter behandlerne. En ­nyttig erfaring å ta med seg inn i diskusjonene om hvordan helsetjenesten skal møte ­demografiendringene med økt behov for helse­tjenester. •