Er Overlegeforeningens organisasjon god nok?

En sterk offentlig helsetjeneste

På spinalt refleksnivå svarer både Den norske legeforening og Overlegeforen­ingen at vi støtter en sterk offentlig helsetjeneste, og at denne skal være det foretrukne alternativet for befolkningen. Likevel ser vi en voksende privat helsetjeneste i Norge, og mange av våre medlemmer arbeider i den private sektoren. Ivaretar vi disse ­medlemmene godt nok?

Den private sektoren er i stadig ­endring. Tidligere var den preget av overleger som hadde full stilling på sykehus og som tok private bierverv på avspaseringsdager eller kveldstid. Nå har den private sektoren blitt et mer etablert tilbud, som enten behandler pasienter med helseforsikring (ca. 800 000 har dette), pasienter som betaler av egen lomme, eller håndterer ventelister for det offentlige.

Fristbrudd og ventelister. Ventelisteløftet

Fremveksten av prioriteringsveiledere og ordningen med fristbrudd har ført til økt fokus på ventelister. Både media, sykehusledelse og RHF-styrer har rettet oppmerksomheten mot dette, og politikerne må svare på hva de har tenkt å gjøre når ventelistene øker og fristbruddene blir flere.

Helseminister Vestre lanserte i mai 2024 «Ventelisteløftet». Overraskende nok hevdet han at det ikke finnes prinsipielle motforestillinger mot å bruke private aktører for å redusere ventelist­ene, noe som kanskje var uventet etter at regjeringen fjernet ordningen med fritt behandlingsvalg.

Overlegeforeningens vedtekter – utfordringer

Overlegeforeningen har gjennomgått en omfattende revisjon av vedtektene sine. Et uoversiktlig regelverk spredt over ulike steder har blitt samlet til helhetlige vedtekter, som nå er mer oversiktlige og uten interne motset­ninger. Jeg har selv deltatt i utvalget som jobbet med dette, og jeg ønsker ikke en omkamp.

Vedtektene beskriver hvordan tillitsvalgte og medlemmer skal velges som delegater til Overlegeforeningens styr­ende organer. Representasjonen er automatisk, basert på antall overleger ved sykehusene. Men vi må erkjenne at de private institusjonene stort sett er små arbeidsplasser, og at de derfor ofte ikke har nok medlemmer til å oppnå representasjon i Overlegeforeningens landsråd eller Legeforeningens landsstyre. Kanskje bør vi vurdere hvordan vi kan samle disse arbeidsplassene i grupper som oppnår representasjon, noe som vil være til berikelse både for disse medlemmene og for oss. Dette burde være mulig med en aktiv, opp­søkende politikk, uten at det nødvendig­- vis krever nye vedtektsendringer.

Avtaleverket

Avtaleverket i sykehusene er hierarkisk oppbygd med hovedavtaler, A1, A2, og lokale B-dels avtaler i Spekter, og tilsvarende avtaler i Virke. Slik er det ikke i den private sektoren, hvor det er individuelle avtaler og lønnsfastsettelse som gjelder. De private aktørene er kjent for sin evne til rask omstilling, men dette medfører også usikkerhet for de ansatte. Dette var kanskje ikke så problematisk når man hadde fast stilling på et sykehus, men for overleger som nå har fulltidsstilling i private virksomheter, er situasjonen annerledes. Hvis det skal håndteres fristbrudd i psykiatrien, er det ikke behov for ortopeder. Har foreningen tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å gi råd ved avtaleinn­gåelse og problemer? Og er dette til­budet godt nok kjent blant de som trenger det?

Legeledere

Overlegeforeningen er også foreningen for legeledere i sykehusene. I formåls­paragrafen står det: «Å arbeide for gode vilkår for medisinsk ledelse i institusjonshelsetjenesten.»

Foreningen har lenge engasjert seg i å stimulere leger til å kvalifisere seg for lederstillinger og har også en stipendordning for å oppmuntre overleger til å ta formell lederutdanning. Bladet Overlegen har publisert mange artikler om leger som kombinerer leder- og klinikerroller. Vi mener dette gir bedre ledere med legitimitet.

Det er naturlig at det oppstår interessekonflikter mellom ledere og deres ansatte. De ansatte har tillitsvalgte og sekretariatet å støtte seg på, mens led­erne ofte står alene, avhengig av arbeidsgivers nåde. Dette er ikke en god måte å ivareta leger i lederstillinger på. Mange får hjelp fra juridisk avdeling i Legeforeningens sekretariat, men dette skjer ofte tilfeldig, og det er ikke nødvendigvis en kjent tjeneste for disse medlemmene. Vi oppfordrer dem til å ta lederstillinger, da vi mener både sykehusene, pasientene og de øvrige medlemmene er tjent med leger i slike roller.

Vedtektene gir ingen løsning på hvordan representanter for legeledere kan få plass i foreningens styrende organer. Dette ble diskutert, men arbeidet med vedtektene var så omfatt­ende at noen problemstillinger ble nedprioritert. Dagens vedtekter fokuserer på automatisk representasjon av tillitsvalgte, noe som ekskluderer lederne. Jeg mener vi er best tjent med at denne gruppen er representert, fremfor at det opprettes en egen «Sjefs­legeforening», som i Sverige. •