I midten av april la mangeårig sykehusdirektør og styreleder Stener Kvinnsland fram koronakommisjonens første rapport. De av oss som håpet på en kritisk gjennomgang av sykehusenes beredskap og forberedelse til pandemien ble skuffet. I en ellers bredt anlagt evaluering hopper kommisjonen ganske enkelt bukk over sykehusene manglende forberedelser til pandemien.
Store og komplekse hendelser og ulykker inntreffer så sjelden at det er vesentlig at de brukes for å forbedre handlingsmønster og beredskapsplanverk.
Nord-Norge er preget av store avstander og spredt befolkning. Landsdelen huser knapt 10% av befolkningen, men rommer hele 35% av fastlandsarealet.
Da koronapandemien kom til Norge, ble det raskt klart at vi ikke var godt nok forberedt. Helsetjenesten ble satt på en krevende prøve.
Sikker IKT er en forutsetning for pasientbehandlingen og pasientsikkerheten, både i det daglige virket vårt og i beredskapssituasjoner. Men hvor godt forberedt er vi når IKT er grunnen til hendelser og beredskap?
Helsetjenesten som virksomhet og helse som fag har - på en måte som få av oss har opplevet tidligere - vært i begivenhetenes fokus siden pandemien kom.
Norwegian All Weather Search And Rescue Helicopter Project – NAWSARH – er iverksatt for anskaffelse og innfasing av 16 nye redningshelikoptre.
Helsepersonell som blir smittet på jobb av korona-viruset har rett til å få erstatning for yrkesskade.
Norges nye redningshelikopter SAR Queen ble satt på beredskap første gang 1.9.20. og med dette har vi fått et oppdatert og fremtidsrettet verktøy for å drive redningstjeneste av høy kvalitet.
«Overlegen» har forsøkt å få Steinar Madsen i Statens Legemiddelverk til å kommentere legemiddelberedskapen, men har stor forståelse for at dette ikke har kunnet bli prioritert nå.
