– vitne eller sakkyndig?

Legers medisinske kompetanse og vurderinger er ofte ønsket i rettssaker. Mange leger opplever i løpet av karrieren å bli bedt om å forklare seg for retten. Ofte er det flere ting legen da lurer på. Gjelder taushetsplikten? Skal du gjøre medisinske vurderinger, eller bare forklare hva som har skjedd? Har du krav på å få betalt for jobben?

Det første du må få klarlagt, er ­hvilken rolle du skal ha i retten. Som lege vil du kunne bli kalt inn som vitne, rettsoppnevnt sakkyndig eller sak­kyndig vitne. Dine rettigheter og ­plikter avhenger av hvilken av disse rollene du har.

Den som kontakter deg og ber deg om å uttale deg i en sak, vet hvilken rolle du skal ha. Er henvendelsen uklar, bør du derfor ringe og spørre, slik at du får avklart dette i god tid.

En rettsak handler ofte om å klar­legge et faktum. Overordnet sett er et vitne en som skal bidra til å klarlegge hva som har skjedd, mens en sakkyndig skal bidra til å forklare noe i etterkant. Et vitne (som ikke er sakkyndig) skal beskrive det hun har observert av den hendelsen rettssaken gjelder – uten å vurdere dette fra et medisinsk­faglig ståsted. Rettsoppnevnt sakkyndig og sakkyndig vitne uttaler seg derimot som fagperson om konkrete spørsmål for retten.

Forenklet sagt er leger som innkalles som vitner bare tilfeldigvis leger. De er i retten fordi de var vitne til noe, ikke fordi de er leger. Leger som oppnevnes som sakkyndig derimot, er sakkyndig nettopp fordi de er leger med kunnskap som domstolen trenger i sin ­behandling av en sak.

Vitne

I Norge er det allmenn vitneplikt. Alle skal bidra til at retten blir så godt opplyst som mulig i enhver sak. Det innebærer som utgangspunkt både en plikt til å møte opp i retten når du har blitt innkalt, og en plikt til å forklare seg. En innkalling som vitne skjer ved at du får et brev fra en domstol der du blir bedt om å møte på et bestemt tidspunkt og avgi en forklaring. Det vanlige er at du før dette også er kjent med saken gjennom politiets eller advokat­enes forberedelse av den. Som vitne har du ikke anledning til å følge rettssaken før du selv har forklart deg. Det er generelt for å unngå at vitner blir påvirket av det som ellers blir sagt i retten.

Det at du har en plikt til å møte opp, gjør også at du har krav på fri fra jobben. Vår erfaring er at leger ikke trekkes i lønn når de må bruke arbeidsdagen på å møte som vitne i retten. Ofte skyldes nok dette at det man skal forklare seg om, er noe som har skjedd på arbeidsplassen. Da må det anses som en del av jobben din at du stiller opp og forklarer deg i retten. Legevaktslegen som skal forklare seg om da hun var ute i skogen og synet et lik, er et vitne i en straffesak. Hun var på jobb for kommunen da hun gjorde sine observasjoner i skogholtet, og er på jobb for kommunen når hun uttaler seg fra vitneboksen. I situasjoner der arbeidsgiver gir fri uten lønn for at du skal kunne vitne i en rettssak, vil du kunne kreve kompensasjon for tapt arbeidsinntekt fra domstolen. Reise, kost og losji kan vitnet også kreve ­dekket av retten.

Når legevaktslegen skal i retten, blir hun usikker på hva hun kan uttale seg om. Har hun taushetsplikt om noe, og hva kommer retten og advokatene til å spørre henne om? Utgangspunktet er at legen som vitne har sin alminnelige taushetsplikt etter helsepersonelloven. Retten har heller ikke lov til å ta imot taushetsbelagte opplysninger. I praksis vil retten eller en av partene ofte ha innhentet samtykke fra pasienten slik at legen også kan uttale seg om forhold som ellers ville vært taushetsbelagte. For legevaktslegen er det nok uansett ikke aktuelt å uttale seg om annet enn hva hun observerte på åstedet. Skulle den avdøde tilfeldigvis være en hun også har hatt som pasient tidligere, er det ikke gitt at hun kan gi noen ­opplysninger om det. Jeg nevner for ordens skyld at det gjelder egne regler for taushetsplikt etter en persons død, og at disse er for omfattende å gå inn på her.

Fordi legen er vitne, forventes det ikke at hun skal gi retten noen vurder­inger. Hun kan forklare hvordan hun vurderte situasjonen da hun var i ­skogen, men ikke resonnere rundt ny informasjon eller nye spørsmål på direkten i retten. Dersom hun får spørsmål som krever at hun gjør fag­lige vurderinger der og da, bør hun ikke svare på det, men si at den typen spørsmål bør besvares av en sakkyndig. Som vitne har du plikt til å forberede deg, og det forventes at du har frisket opp hukommelsen. Legevaktslegen bør derfor for eksempel lese gjennom sine egne notater i journalen og sjekke tidspunktene for når hun ble ringt til, når hun dro til skogen og når hun var tilbake igjen.

Rettsoppnevnt sakkyndig

Som sakkyndig er din første befatning med saken at du får en henvendelse (et brev eller en telefon) med forespørsel om du vil ta på deg oppdrag som sakkyndig for retten. Som sak­kyndig kommer du altså først på banen når noe skal vurderes og forklares i etterkant for å få klarlagt noe for ­retten. Som oftest vil du ikke ha noen kjennskap til det som har skjedd tidlig­ere i saken. Du vil få et mandat, en problemstilling, som skal besvares basert på den fagkunnskapen du har. Som sakkyndig har du anledning til å delta under hele rettssaken. For sakkyndige gjelder de samme reglene om inhabilitet som for dommere. Det innebærer at du ikke kan påta deg et oppdrag som sakkyndig dersom det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til deg. Dette vil typisk være situasjonen dersom noen av partene i saken er personer du har noen form for relasjon til.

Sakkyndigoppdrag er altså et faglig oppdrag du tar på seg å utføre for ­retten. Dersom du oppnevnes som sakkyndig, har du også en plikt til å utføre oppgaven. Det vanlige er imidlertid at du blir spurt først om du er villig til å påta deg oppdraget. Det er lønnet arbeid, der domstolene betaler timepris for å få utført et oppdrag. Det må legges til grunn at arbeidet utføres utenfor arbeidstiden, og at du eventuelt får fri fra din vanlige jobb til å gjøre dette arbeidet. En del leger som ut­fører sakkyndigoppdrag, er næringsdrivende og har slike oppdrag som en del av sitt vanlige virke. Som sakkyndig har du plikt til å møte i retten og forklare deg. Uttalelsene fra sakkyndige er veiledende og binder ikke retten i dens avgjørelse i saken.

Psykiateren som får brev om å være sakkyndig, blir bedt om å vurdere om en tiltalt i en straffesak var tilregnelig da den kriminelle handlingen ble begått. Han kan da bli bedt om å undersøke tiltalte og vurdere tilregnelig­heten basert på sin psykiatriske kunn­- skap. Personen han undersøker er da ikke psykiaterens pasient, og han har ikke noe behandlingsansvar overfor vedkommende. Han har heller ikke taushetsplikt overfor retten om opp­lysningene han får. Tvert imot får han disse opplysningene for å kunne bruke dem aktivt når han skal gi en vurdering til retten. Det normale er at legen som rettsoppnevnt sakkyndig leverer både en skriftlig rapport og forklarer seg i retten. Det er viktig at du i møtet med personen du undersøker, er tydelig på forutsetningene for møtet: du ikke er lege med behandlingsansvar, men har et oppdrag fra retten om å undersøke vedkommende.

Sakkyndig vitne

Sakkyndige vitner oppnevnes av en av partene i saken. Dette er dermed i motsetning til de rettsoppnevnte sakkyndige, som oppnevnes av retten selv. Du kontaktes av en av partenes prosessfullmektige i saken som ønsker at du skal belyse faktum med dine faglige vurderinger. Det vil typisk være en advokat som tar kontakt for å undersøke om du er den rette til å belyse saken for den aktuelle parten. Også som sakkyndig vitne er det vanlig at du først blir kontaktet når saken skal opp for domstolen.

I motsetning til alminnelige vitner har du typisk ingen kunnskap om saken fra før. I likhet med den rettsoppnevnte sakkyndige får du et oppdrag, med klare forventninger om hva du skal klarlegge for retten. Det vanlige er at du både blir bedt om å levere en skriftlig rapport og kan spørres ut i retten. Som sakkyndig vitne har du anledning til å følge hele rettssaken.

Arbeid som sakkyndig vitne er et oppdrag som du kan kreve betaling for. Honorering av arbeidet bør du få avklart så tidlig som mulig med den du skal gjøre oppdraget for; det er de som skal betale. I likhet med de rettsoppnevnte sakkyndige er dette arbeid som det forutsettes at du gjør utenom alminnelig arbeidstid, med mindre du utfører oppgaven på vegne av arbeidsgiver eller er næringsdrivende og ut­fører slike oppdrag som del av ditt vanlige virke.

Tilbake til eksempelet innledningsvis: Nevrologen har blitt kontaktet i en sak der spørsmålet er om en hytte ble lovlig gitt bort, eller om giveren hadde mistet sin rettslige handleevne slik at gavedisposisjonen må anses ugyldig. Nevrologen blir gjort kjent med relevante journalnotater for å kunne vurdere hvilket stadium av sykdommen gavegiver var på i det tidsrommet da hytta ble gitt bort. Han har ikke taushetsplikt overfor retten om opplysning­- ene han blir gjort kjent med. Tvert imot er poenget at disse opplysningene skal brukes for å utføre det oppdraget legen har blitt bedt om. Han leverer en skriftlig rapport der han vurderer gavegivers rettslige handleevne. I retten blir legen som sakkyndig vitne bedt om å redegjøre nærmere for sin vurdering og typisk også kort for hva som kjennetegner de ulike fasene av Alzheimers sykdom. •