Overlegen vil i dette nummeret starte en serie om overleger som har gjort seg bemerket ved å gjøre en stor innsats på også andre områder enn sitt daglige virke som overlege.

Avisoverskriftene i årets første uker preges av katastrofale skogbranner i Australia og vårlige temperaturer i en vanligvis så januarkald hovedstad her hjemme. «Siden 2012 har forskerne avslørt klimaendret vær hver eneste dag ett eller flere steder på kloden», skrev Aftenposten 6. januar. I fjor ble det tredje varmeste året som er registrert - 0,72 grader over snittet for 1960–1990. På Svalbard har det nå vært 31 sammenhengende år med temperatur over normalen.

Folkehelseinstituttet har publisert sin Folkehelserapport, og i denne er det et kapittel viet klima og helse.. De forventer mer ekstremvær, flere skred, økt forekomst av infeksjonssykdommer og også nye sykdommer som f.eks. malaria. Ekstremværet kan gi psykiske plager. Vi har klippet noen høydepunkter fra det aktuelle kapittelet.

Det er få tema som engasjerer politikere, helsepersonell og lokalsamfunn like mye som lokalisering av sykehus. Det har i første rekke vært debatter om ett eller flere sykehus, plasseringen av dette/disse og betydning dette har for ­kvalitet, rekruttering og tilgjengelighet og det regionale arbeidsmarkedet (viktig som kunnskapsarbeidsplass). I denne artikkelen skal vi heller fokusere på ­tilgjengeligheten for pasientene og hvilke miljøkonsekvenser det har når en ­endrer sykehustilhørighet for en befolkning.

150 år med værobservasjoner viser oss at klimaendringene allerede forandrer Norge. Skal framtidens samfunn være tilpasset dette nye klimaet, må vi ta denne kunnskapen innover oss nå.

Det er dokumentert en lang rekke helseeffekter av endringer i klima- og værforhold, som viser at klimaendringene vil få omfattende konsekvenser for framtidas samfunn. Hovedfokuset i denne forskningen har, i likhet med det meste av forskningen om virkninger av klimaendringer, vært å skaffe seg mer inngående kunnskap om de ulike effektene og hvordan de slår inn på bestemte indikatorer. Det også påvist store variasjoner avhengig av hvem som rammes av hva, men det er fortsatt lite kunnskap om hvilke konsekvenser en forventet endring i helsetilstanden i befolkningen vil få for velstandsutviklingen og for forskjellene mellom folk og land.

Klimakrisen er den største trusselen mot global helse i vår tid, og rammer de fattigste og mest sårbare hardest. Når en stor folkehelsekrise truer, bør vi som leger komme på banen.

Oversikt over hvilke sakstyper som kan bringes inn for nemnda: Fritak fra nattarbeid, redusert arbeidstid, permisjoner, fortrinnsrett, fritak fra overtidsarbeid og merarbeid, fleksibel arbeidstid, fortrolige opplysninger, stilling tilsvarende faktisk arbeidstid, bedriftsdemokrati.

I arbeidet med «Klimanummeret» ønsket vi et myndighetsperspektiv og kontaktet Helsedirektoratet – litt usikker på om det var rette instans – det kunne vært andre deler av statsapparatet, men kanskje mest interessant om det var i vår sektor. Det viste seg at Helsedirektoratet har en egen avdeling som ledes av Erlend Tuseth Aasheim og har denne ­problematikken på dagsorden.

Vårkurs og Landsrådsmøte 22. - 24. april 2020 – Foreløpig program