Det var spennende og lærerikt å være med i Of, først som vanlig styremedlem og så som leder. Of ble yrkesforening med obligatorisk medlemskap i 1993 og vi fikk egen logo. Vi hadde mange viktige saker både faglige og politiske. Det er nær sammenheng mellom fag, fagforening og politikk med gjensidig avhengighet, uten å arbeide for gode sykehus blir det ikke gode forhold for leger.

Styret i Of med sin nye leder som ble valgt for perioden 1996 -1997 fulgte i grove trekk samme spor som vi var blitt vant til under den forrige leder, Tone Sparr.

Utgangspunktet for meg som leder var en periode som styremedlem, innvalgt etter benkeforslag med bakgrunn som hovedtillitsvalgt for overlegene ved Rikshospitalet. Målet var å fokusere på fagforeningsdelen (forhandlinger), organisering av spesialisthelsetjenesten og ledelse/rekruttering av ledere og være aktiv i ledelsen av Legeforeningen ved at jeg som Of-leder var i sentralstyret.

Først av alt, kjære overleger: Gratulerer med de 50! 2001 var først og fremst året for sykehusreform og overgangen til enhetlig ledelse ved sykehusene.

Jeg overtok som leder i Norsk overlegeforening på et tidspunkt hvor både Of, Legeforeningen og norsk sykehusvesen stod overfor den største omstillingen på dette området i moderne tid.

Fyrst vil eg gjerne få nytte høvet til å gratulere Of med 50-års dagen! Eg hadde gleda av å vere leiar i Overlegeforeningen i perioden 01.09.06 til 31.08.07, eit hektisk og lærerikt år for meg.

Året 2007 ble innledet med en streik i de statlige helseforetakene, og lønnsoppgjøret ble som resultat av denne streiken 2-delt. Deler av lønnsøkningen ble vedtatt som en del av grunnlaget for å avslutte streiken i januar 2007, mens resten av oppgjøret skulle gjennomføres etter at de andre partene i arbeidslivet var ferdige med sine oppgjør.

Ideen om å danne en forening av landets fast ansatte sykehusleger ble fremkastet i 1956 av over­legerådet ved Oslo Kommunale sykehus. Allerede vel etablerte spesialforeninger som Norsk kirurgisk forening og Norsk indremedisinsk forening ga umiddelbart sin positive støtte til at det burde dannes en Faste sykehuslegers forening.

Min tilknytning til Norsk overlegeforening ble på en måte forutbestemt når jeg meldte overgang fra Kommunenes Sentralforbund til Legeforeningens forhandlingsavdeling i juni 1985.

Etter en kort og grei tilsettingsprosess i daværende forhandlingsavdeling i Den norske lægeforening, hadde jeg min første arbeidsdag både i Lege­foreningen og Overlegeforeningen 12. mai 1997.