De legene jeg møter på Villa Sana, tar samfunnsoppdraget alvorlig, de jobber mye, lenge og er selv i faresonen. Derfor kommer de til oss. Gjennomgående er at de er slitne, overarbeidet, desillusjonerte, kjenner på skyldfølelse pga. fravær av glede over legegjerningen, og de preges av kostnadene på kropp og sjel.

Da vi tok opp Seniorpolitikk i høstnummeret 2018, fikk jeg en hyggelig tilbakemelding fra barnelege Ole-Jørgen Moe som takket for at vi tok opp temaet – underskrevet: Mvh Ole-Jørgen Moe, Barnelege, 77 år og fortsatt i arbeid 40%

Helsedirektoratet sendte høsten 2018 rapporten «Prioritering på klinisk nivå» på høring. Under gis en beskrivelse av problemstillingen omhandlende prioritering i møtet med den enkelte pasient, og en oppsummering av Legeforeningens høringssvar. Fullstendig høringssvar er tilgjengelig på Legeforeningens høringssider https://beta.legeforeningen.no/hoeringer/

Ressurssenteret Villa Sana, som er en del av Modum Bad, har siden 1998 tatt imot leger som av ulike grunner har behov for noen å snakke med om utfordringer i arbeidsliv, samliv eller fritid – eller som av andre grunner ønsker å arbeide med seg selv og sin livssituasjon.

Mitt forhold til DRG skriver seg tilbake til 1991. Da var Hordaland et av fire prøvefylker som skulle pilotere et vektingssystem som skulle hjelpe oss å beregne ressursforbruk på sykehus. Det virket lovende, og systemet ble ­innført i hele landet. Det ble et kodemareritt.

Utfordrer ønsket om å være en god lege balansen ­mellom jobb og hjem? Er profesjonens egne normer med på å gi leger følelsen av at de ikke er gode nok leger? Hva er godt nok? Yngre leger snakker om å jobbe som lege, mens overleger snakker om å være lege, hvor dette beskrives som en livsstil. Er denne tiden forbi?

FOKUS: – PASIENTSIKKERHET – REGIONSYKEHUSFUNKSJON – FORSKNING – OVERLEGERS ARBEIDSFORHOLD – LIS UTDANNING

Statistikk fra Domstolsadministrasjonen viser at konfliktnivået i norsk arbeidsliv øker1. Det samme gjør køen av arbeidsgivere og arbeidstakere som vil prøve saker for retten. Situasjonen åpner for alternative metoder for konfliktløsning, og markedet av tilbydere med ulik profesjonsbakgrunn er i vekst. Det er ikke mange lover eller retningslinjer som jurister og/eller psykologer må ta hensyn til når de tilbyr «faktaundersøkelser». Metodens faglige, juridiske og etiske forsvarlighet er i liten grad undersøkt. Diskusjoner om metodens forsvarlighet har inntil nylig vært mer eller mindre fraværende. Her vil vi med utgangspunkt i tidligere studier og et pågående forskningsprosjekt se nærmere på noen kritiske utfordringer ved fataundersøkelser som metode for konfliktløsning.

Vestre Viken-direktør Lisbeth Sommervoll og Overlegeforeningens leder Jon Helle er enige: Skal man lykkes i å skape en sikrere helsetjeneste, må alle nivåene på sykehuset være med på laget.

I styrevedtak 6-2019 vedtok styret i Helse Sør-Øst 31. januar å godkjenne konseptfaserapporten for utbygging av Aker-Gaustad. Og å legge rapporten til grunn for en lånesøknad til Helse- og omsorgsdepartementet. Sykehusets egne ansatte-representanter hadde da allerede gått i mot å godkjenne ­konseptfasen, og også i Helse Sør-Øst sitt styre gikk de ansatte-­representantene i mot vedtaksforslaget, og i mot å søke lån basert på rapportens løsningsforslag.